The aim of this paper is to discuss how social innovation can contribute to solving a comprehensive challenge: work inclusion for people with intellectual disability. We explore how a new organization of the measure Permanently Adapted Work in Public (VTAO), described as an incremental innovation, can promote work inclusion. We use theories of social innovation as an analytic framework for the analysis. The paper focuses on conditions that can promote or hamper successful implementation of this innovation. It is based on data from one of the work packages, including a qualitative study, in a large, ongoing study of work inclusion for people with intellectual disability with the title “Rethinking work inclusion for people with intellectual disability”. In this specific work package, we have so far interviewed 13 employees with intellectual disability, and 27 service providers at three sheltered workshops, four local NAV offices and three regional NAV offices. The study shows that the innovation helps facilitate work inclusion for people with intellectual disability. Several conditions related to the characteristics of the innovation, as well as social and cultural factors, seems to be crucial to its success. Structural conditions, such as economic and human resources, are also important for the implementation. Nevertheless, legislations and regulations for work measures and current practice at The Norwegian Labor and Welfare Service, seems to be obstacles to promote the use of the innovation more widely. In the conclusion we stress that social innovation promotes work inclusion for people with intellectual disability.
Work inclusion, intellectual disability, social innovation, incremental innovation
Engeland, J. and E.M. Langballe (2017). Voksne og eldre med utviklingshemming og dagens bruk av samarbeidsfora i kommunene. Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse.
Engen, M. and I. E. Holen (2014). “Radical versus incremental innovations: The importance of key competences in service firms” Technology Innovation Management Review, April 2014.
European Commission 2013. Guide to social innovation, Brussel: European Council
Frøyland, K. and Ø. Spjelkavik (eds.) (2014): Inkluderingskompetanse. Ordinært arbeid som mål og middel. Gyldendal Akademisk.
Fuglsang, L. (2010). «Bricolage and invisible in public service innovation». Journal of Innovation Economics, 5, 67–87.
Gjertsen, H., Anvik, C.H. and T. Olsen (2014). “Kvalitet er jo det vi gjør i hverdagen.” En evaluering av kvalitet i skjermede arbeidsmarkedstiltak og kvalitetssikringssystemet EQUASS. NF-rapport nr. 5/2014.
Høiland, G. and E. Willumsen (2015). “Innovasjoner for mer integrerte tjenester.: samarbeid på tvers av arbeidsinkludering» i Willumsen, E. & Ødegård, A. (eds.) (2014): Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. Fagbokforlaget.
Kobro (ed) (2018). Let´s do it together, handbook for local collaborative social innovation. KS and USN/SESAM.
NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.
Oliver, M., Sapey, B. and Thomas, P. (2012). Social work with disabled people. Palgrave Macmillan.
Olsen, T. (2009). Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen. Dr.gradsavhanding. Uppsala
Proba Samfunnsanalyse (2016). “Arbeidssituasjonen for personer med utviklingshemming.” Rapport 2016-01.
Regulations for work-related measures (2009-06-17)
Reinertsen, S. (2016). Arbeid, dagaktivitet, livskvalitet og utviklingshemming. Dr.gradsavhandling. NTNU
Spjelkavik, Ø. and K. Frøyland (2012). “Behovet for varig tilrettelagt arbeid”. AFI Rapport 2012:14
Stjernø, S. and E. Øverbye (2012). Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Oslo, Universitetsforlaget.
Söderström, S. and J. Tøssebro (2011). Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer utviklilngen av levekår og tjenester for utviklingshemmede. Trondheim, NTNU Samfunnsforskning
Sørensen, E. and J. Torfing (2011). Enhancing collaborative innovation in the public sector. Administration and Society, 43(8), 842-868.
Sørensen, E. and J. Torfing (2012). “Introduction. Collaborative innovation in the public sector.” In The Innovation Journal: The Public Sector Innovation Journal, Volume 17(1), 2012, article 1.
Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming? Oslo: Universitetsforlaget.
Tøssebro, J. (2012). Personer med funksjonsnedsettelser på arbeidsmarkedet. Kunnskapsoversikt og
kunnskapsutfordringer.
Tøssebro, J. and S. Söderström (2011). «Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede.» Rapport NTNU Samfunnsforskning AS, Mangfold og inkludering.
Van Horn, C.E. and D.S. Van Meter (1977). «The implementation of inter-governmental policy» Policy studies review annual, 1, 17-120.
Wegener, C. (2015). «Et innovationsbegrep på den offentlige sektors præmisser». I Andersen, O.J., T. Bondas and L. Gårseth-Nesbakk (ed.) (2015). Innovasjon i offentlig tjenesteyting Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke.
Wendelborg, C., Kittelsaa, A.M. and S.E. Wik (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. NTNU Samfunnsforskning.
Willumsen, E. and A. Ødegård (eds.) (2014). Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen: Fagbokforlaget.
Willumsen, E., Sirnes, T. and A. Ødegård (2014): “Innovasjon innen helse og velferd – sosial innovasjon» i Willumsen, E. and A. Ødegård (eds.) (2014). Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen: Fagbokforlaget.
United Nations (2008) UN Convention on Rights of People with Disabilities (CRPD).
