New assistive technology appears as part of the solution for a coming ’crisis’ in health care services. This paper analyses experiences with introducing welfare technology in small municipalities in the region of Sogn and Fjordane. The empirical material is based on nine interviews with project groups and health care leaders in municipalities working with welfare technology. While many of the national advice and recommendations about assistive technology are good guidelines, the findings suggest that certain challenges are increased by the small size of the municipalities. This points to the importance of recognising different needs created by a variation among municipalities.
[1] NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg.
[2] Øderud, T., Grut, L. and Aketun, S. 2015, Samspill –GPS i Oslo - Pilotering av Trygghetspakke 3.
[3] Melting, J. B. 2017, Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet.
[4] Melting, J. B. and Frantzen, L. 2015, Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet.
[5] Helsedirektoratet 2012, Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030.
[6] Ørjasæter, N.-O. and Kistorp, K. M. 2016, Velferdsteknologi i Sentrum: Innføring av velferdsteknologi i sentrumsbydelene i Oslo - En kartlegging av effekten.
[7] Dugstad, J., Nilsen, E. R., Gullslett, M. K., Eide, T. and Eide, H. 2015, Implementering av velferdsteknologi i helse-og omsorgstjenester: opplæringsbehov og utforming av nye tjenester–en sluttrapport.
[8] Nordtug, B., Aasan, H. M. and Myren, G. E. S. 2015, Implementering av velferdsteknologi. En kvalitativ studie: hvilken nytte og hvilke utfordringer erfarer ansatte i kommunal helsetjeneste? Senter for omsorgsforskning, rapportserie – nr. 1/2015.
[9] Disch, P. G. and Johnsen, H. 2015, Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi i kommunene i Telemark, Vestfold og Buskerud. Senter for omsorgs-forskning Sør/Høgskolen i Telemark.
[10] Grut, L., Reitan, J., Hem, K.-G., Ausen, D., Bøthun, S., Hagen, K., Svagård, I. S. and Vabø, M. 2013, Veikart for innovasjon av velferdsteknologi. Rapport: SINTEF, NOVA & KS.
[11] Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet 2014, Sluttrapport.
[12] Silverstone, R., Hirsch, E. and Morley, D. (1997 (1992)). Information and communication technologies and the moral economy of the household. In R. Silverstone and E. Hirsch, eds., Consuming Technologies: Media and Information in Domestic Spaces. London and New York: Routledge. 15-31.
[13] Bijker, W. E., Huges, T. P. and Pinch, T., eds., (1993 (1987)). The Social Construction of Technological Systems. Cambridge, Mass.: The MIT Press.
[14] Charmaz, K. 2006, Constructing grounded theory: A practical guide through qualitative research. Sage Publications Ltd, London.
[15] Moe, C. E. and Nilsen, G. S. 2015, Velferdsteknologi, til glede eller besvær? Norsk konferanse for organisasjoners bruk av IT. Vol. 23.
[16] Bjørkquist, C. 2015, Erfaringer fra pilotering av velferdsteknologi i Sarpsborg kommune: Mobil trygg-hetsalarm, digital medisindispenser og KOLSmoni-torering. Høgskolen i Østfold: Rapport 2015:4.
[17] Corneliussen, H. G. and Dyb, K. 2017, Om teknologien som ikke fikk være teknologi – diskurser om velferdsteknologi. In J. R. Andersen, E. Bjørhusdal, J. G. Nesse and T. Årethun, eds., Immateriell kapital. Fjordantologien 2017. Universitetsforlaget. 165-181.
